Innbruddsikring i henhold til EN1627 og EN1630 / EN356

Innbruddsikring av glass i henhold til EN1627 og EN1630

Vinduer, dører og fasader basert på standard produktserier fra de ulike system-leverandørene har stort sett en ytelsesgrense ved innbruddklasse RC3. Det finnes enkelte standard dører og åpningsbare vinduer som yter RC4, mens RC5 er mulig å oppnå med modifiserte versjoner av faste glasspartier.

Høyere klasser fordrer spesialprodukter som tilbys av et fåtall aktører som har spesialisert seg på sikkerhet. Når det gjelder RC5 er det også viktig å merke seg at kravet til glasset vil være strengere enn glasstypen som beskrives i EN1627.

Fra og med klasse RC5 åpner nemlig EN1630, standarden som definerer kriteriene ved manuelle innbruddsforsøk, for å angripe glasset direkte. P7B-glasset beskrives i standarden som et minimum, men vil ikke klare angrep med verktøyet som står til disposisjon. Det kreves derfor i realiteten et dyrere produkt med en mer avansert oppbygning. For sikkerhetsglass gjelder også EN356.

Noen aktører velger bevisst å stille strengere krav til sikring av glass i sine prosjekter basert på gjennomførte tester. Se utvidede krav til klasse på glasset som er angitt i siste utgave av Sikringshåndboka

Vi tester først glasset i forhold til innbruddsverktøy angitt for Klasse RC5, så monteres glasset inn i dørblad og/eller ramme før hele konstruksjonen testes på nytt. Først da anser vi at hele elementet holder RC5 i henhold til EN1627. Det er meget viktig at dette blir hensyntatt for at du og dine verdier skal være forsvarlig sikret.

Sikring av eiendom, bygg og anlegg

Tabeller tar utgangspunkt i krav stilt fra Forsvarsbygg i forbindelse med sikring av eiendom, bygg og anlegg i henhold til Sikringshåndboka 2022

Riktig fokusering i forhold til byggsikkerhet. Falsk trygghet?

Innbruddsikkert eller "nokså innbruddsikkert"

I en artikkel i en av landets nettaviser kom jeg over begrepet et "nokså innbruddsikkert lager". Et raskt oppslag i Sikringshåndboka gav ingen god indikasjon på hva begrepet nokså innbruddsikkert innebærer. Der finner man utelukkende harde fakta for hver enkelt kategori. (Denne boka kan sterkt anbefales for alle som jobber med objektsikring)

Videre i artikkelen ble det sterkt fokusert på byggets meget tykke betongvegger som man ikke uten videre kunne klare å kjøre gjennom. Om dette skyldes journalistisk villfarelse eller byggeiers behov for å skape seg en trygghet er uvisst.

Personlig har jeg ikke sett på tykke betongvegger som noe tema i forhold til normal byggsikkerhet. Man vil jo i de fleste tilfeller neppe planlegge dette som et angrepspunkt.

Det «svake» punktet ligger vel heller i det man definerer som passeringspunkter i bygget som vinduer, dører og porter. På dette «svake» punktet ser man at det syndes mye i forhold til at mange ønsker å holde kostnader nede. Man velger ofte produkter som er godkjente i henhold til gamle standarder som fortsatt kanskje er en del av en overgangsordning eller i verste fall utgått på dato. Dagens standarder som produkter er beskrevet opp mot stiller ofte mye strengere krav til et produkt, noe som nødvendigvis også gjør produktet dyrere å produsere.

En spørsmålsstilling rundt dette er om kjøper eller entreprenør faktisk leser hele beskrivelsen fra produsent som gjerne inneholder detaljer som tilsier at de ikke produserer etter oppdaterte krav i henhold til nye standarder. Forstår de hva teksten innebærer eller tar de en risiko ved å spare penger i et trangt budsjett eller kalkyle for prosjektet.

Et oppfølgingsspørsmål er dermed om sluttbruker eller byggherre er klar over hvilken sikkerhet de faktisk får?

En brannfakkel i dette temaet er om man bevisst er villig til å ta den risikoen eller om mye skyldes uvitenhet i forhold til gjeldende regler for sikkerhet, det være seg i henhold til brann, innbrudd, skuddsikring, osv.

Kanskje burde entreprenørenes kalkulasjonsavdelinger alliere seg med firmaer som er spesialisert på godkjente sikkerhetsløsninger før man legger inn priser i et prosjekt for å unngå slike dilemmaer?

Kanskje burde også enkelt produsenter la være å skrive tilbud på produkter de i utgangspunktet burde vite at de ikke kan levere ut fra at deres teststandard avviker fra beskrivelsens krav.

Skaper vi oss en falsk brannsikkerhet eller klarer vi virkelig å løse problemet?

Slik kan gamle tredører bli mer brannsikre i følge FRIC

"Eldre tredører er ofte et svakt ledd når det gjelder brannsikkerheten i bygårder og leilighetsbygg. FRIC har nå laget en veileder som angir hvordan glass, beskyttende plater, tetningslister, jernvare og dørkarmer kan monteres slik at døren oppnår en brannmotstand tilnærmet 30 minutter (som om døren var blitt testet for brannmotstand)."

Ny veileder om brannsikring av gamle dører:

n ny veileder presenterer mulige løsninger for montering av glass, platekledninger, tetningslister, dørkarmer og dørbeslag ved oppgradering av brannmotstanden til eldre tredører. Gamle tredører i kulturminnebygg har historisk verdi, men kan være blant de svakere punktene med hensyn til byggets brannsikkerhet. Det er ofte ønskelig å forbedre brannmotstanden til dørene, men dette er vanskelig å få til uten å påføre dem skade.

En veileder fra FRIC (The Fire Research and Innovation Centre) foreslår imidlertid hvordan glass, beskyttelsesplater, tetningslister, beslag og dørkarmer kan monteres på døren for å oppnå en brannmotstand på cirka 30 minutter. Tiltenkt bruk av veiledningen er når bytte av dør ikke er mulig eller ønskelig av antikvariske grunner. – Branntesting har gitt oss ny og verdifull innsikt i hvordan slike dører kan oppgraderes. I tillegg er det miljøvennlig å oppgradere og gjenbruke dørene i stedet for å kaste dem og erstatte dem med nye, sier forfatter og SINTEF-forsker, Anne-Marit Haukø. Inngrep bør være så lite inngripende som mulig Disse typene eldre dører har typisk en tykkelse på 40-50 mm, med glass på øvre del og en tynnere trefylling på nedre del. Av antikvariske årsaker bør inngrepene på dørene begrenses, og om mulig være reverserbare. – Vi gjennomførte totalt fire branntester, med to små dørmodeller i hver test. Ulike løsninger for montering av brannsikkert glass, gipsplater og tetningslister ble testet, forklarer Haukø.. Hovedkonklusjonene fra branntestene er: Glass må ha en brannmotstand på minimum 30 minutter (integritet og isolasjon) og være forsvarlig festet med stålrammer eller stålvinkler. Tynnere deler som trefyllinger kan oppgraderes med steinull og 12,5 mm robuste gipsplater. Både svellende lister og gummipakninger skal monteres rundt dørbladet. Spalten mellom dørkarm og vegg skal tettes med steinull og brannfugemasse.

Hvilke tanker gjør man seg rundt dette?

Spørsmålet blir hvem som skal få lov å utføre dette arbeidet. Vil det bli en form for godkjenning eller sertifisering av personer som skal utføre dette?

Min første tanke er at hvis en slik ordning ikke blir innført så kan enhver gjøre dette selv og hvilken garanti har vi da for at produktet lever opp til forventningen som skapes ved å si at det blir som om døren var blitt testet for brannmotstand.

Hvem skal eventuelt føre tilsyn med ordningen og etterprøve at arbeidet er forskriftsmessig og faglig riktig utført?

Vil det bli gårdeier selv som skal erklære at arbeidet er utført i henhold til kravet eller skal det dokumenters av en uavhengig fagperson?

Intensjonen er god, men jeg frykter at hvis man ikke samtidig legger til rette for en god kontrollordning så skaper vi kun en falsk sikkerhet som ikke vil hjelpe oss den dagen det oppstår en situasjon.

Som en bisetning kan nevnes at det finnes utmerkede alternativer dersom man virkelig ønsker å investere i dører holder sertifisering i forhold til brann og annen sikkerhet. Disse kan lages som en nøyaktig kopi av eksisterende dør.

FRIC Brannforsknings- og innovasjonssenteret (FRIC) startet opp våren 2019. Målet er å øke kunnskapen innen brannsikkerhet for å ta optimale beslutninger og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. FRIC har samarbeidspartnere fra offentlige organisasjoner, brannsikkerhetsrådgivere, produsenter og leverandører av byggevarer og bygningsinstallasjoner, samt eiendomsutvikling og -forvaltning. Forskningssenteret er finansiert av alle samarbeidspartnere, i tillegg til midler fra Forskningsrådet, program Brannsikkerhet. 

Del denne siden